NESTE
Å vokse opp med KMPA
Fast føde til spedbarn med KMPA
Verdens helseorganisasjon (WHO) og andre eksperter definerer tilleggskost(innføring av fast føde) som prosessen ved å introdusere andre matvarer og drikker når morsmelk alene ikke lenger er nok til å dekke spedbarns ernæringsbehov.1-4 Verdens helseorganisasjon anbefaler amming i 6 mnd, etterfulgt av innføring av fast føde sammen med amming.1 Helsenorges anbefalinger er tilsvarende, at de fleste barn er klare for mat fra ca 6 måneder, og tidligst fra 4 måneder. Barnet bør også vise tegn på at det er klart for fast føde, som for eksempel at det har god hodekontroll, klarer å sitte oppreist selv, kan gripe mat og føre den til munnen, viser interesse for mat eller at det ikke blir mett tross hyppig amming.
Fast føde anses som nødvendig både av ernæringsmessige og utviklingsmessige grunner, og er et viktig steg i overgangen fra kun melk som ernæring til familiens kosthold.4 Videre utvikles det et energigap, vanligvis etter 6 måneders alder, som må dekkes av tileggskost. Hos spedbarn med en etablert matallergi, som for eksempel kumelkproteinallergi, kan en hypoallergen spesialnæring også være med å tette "energigapet". Dette er vist i fig. 1, som viser den energi som dekkes av morsmelk og når energigapet begynter å utvikle seg.
Energiforsyning fra morsmelk og energigapet
Tilpasset fra WHO, 20095
Hos spedbarn med KMPA er det ingen bevis for at forsinket introduksjon av andre potensielt allergene matvarer (feks. hvete, soya, egg, fisk, nøtter) vil hindre utvikling av ekstra matallergier. Faktisk er det bevis på at tidlig, snarere enn forsinket, introduksjon til disse matvarene kan være gunstig.6
Hos spedbarn med etablert KMPA bør fast føde derfor introduseres på samme måte som for spedbarn uten matallergi (rundt 4-6 måneder, men ikke før 4 måneder). Ny forskning fra Norge og Sverige, PreventADALL-studien, har vist at å introdusere allergener som smaksprøver fra 3 måneders alder reduserer forekomsten av matallergi, uten å påvirke mengden morsmelk barna inntok.7
Spedbarn med KMPA har en større risiko for næringsstoffmangler fordi de utelukker mange matvarer fra kosten, feks. ammede spedbarn der mor følger melkefri diett er funnet å ha en risiko for B12-mangel, mens oppstart av fast føde var assosiert med en bedre B12-status.9 I tillegg var underskudd på vitamin E og D9-11, kalsium11, jern9 og jod12 vanlig hos spedbarn med KMPA. Det anses som gunstig å tilføre disse næringsstoffene i et "trygt" format, feks. i allergenfri, beriket babygrøt, og/eller en hypoallergen spesialnæring.12
NB: Spedbarn med KMPA bør alltid henvises til en allergispesialist for råd.13
Hvilken mat og matvaregrupper bør introduseres?
En liten mengde av ulike matvaregrupper, feks. grønnsaker, frukt, stivelsesrike matvarer, proteinkilder uten tilsatt salt eller sukker bør tas med7 - (se tabell for noen eksempler).
| MATVAREGRUPPER | TILFØRTE NÆRINGSSTOFFER | EKSEMPLER |
|---|---|---|
| Karbohydratkilder som mel, potet, pasta, ris, brød | Energi | Kornprodukter som for eksempel grøt (mais, hvete, bygg, havre), potet, søtpotet |
| Animalske matvarer eller vegetariske / veganske alternativer* | Protein, energi, jern, sink | Rødt kjøtt, kylling, fisk, egg, bønner, erter, linser, nøtter, frø |
| Melkefrie erstatningsprodukter | Protein, energi, vitaminer, mineraler | Melkeprodukter, kornprodukter, eller melkefrie erstatninger og hypoallergen spesialnæring ved KMPA |
| Frukt og grønnsaker | Karotenoider, folat, vitamin C, noen mineraler og sporstoffer | Gulrøtter, squash, blomkål, tomat, brokkoli (ikke begrenset til disse) |
| Fett og oljer | Energi, essensielle fettsyrer, fettløselige vitaminer | Planteoljer, margarin, melkefritt smør, melkefrie pålegg ved KMPA |
Matvarer som ofte fører til allergi kan innføres en om gangen. Dette er fordi spedbarn med KMPA har en 50 % høyere risiko for å utvikle andre allergier.8 Dette gjør det også lettere å identifisere rett matvare hvis en allergisk reaksjon oppstår. Når disse næringsmidlene er innført og tolerert, bør de regelmessig inkluderes i spedbarnets kosthold.8
For eksempel i Storbritannia foreslår de at eksem bør være vel kontrollerer før innføring av allergener i dietten, dvs. behandlet før innføring av allergene matvarer (for å bidra til å påvise om barenet er tolerant).7
Jo mer variert kost jo bedre. En økning i diettens mangfold ble assosiert med bedre vekstindekser hos unge barn 14-15 og kan være assosiert med reduserte allergiske utfall.15
Det bør innføres en variasjon av ulike næringsmidler selv om kumelkprotein unngås. Under innføringen av mat, vil morsmelk eller hypoallergen spesialnæring bidra med en stor del av næringsstoffene som spedbarnet trenger, og kan også brukes i matlagning.
Viktigheten av å lese innholdsfortegnelser
Siden 2005 er det i den europeiske union 12 allergener, herunder melk, som skal angis på etiketten for alle bearbeidede eller ferdigpakkede matvarer.16
Ernæringsbehandling omfatter vanligvis undervisning for familiene om hvordan man leser næringsinnhold på matvarer, også for å redusere risikoen for krysskontaminering.17 Dette vil omfatte å informere foreldre/omsorgspersoner om å sjekke etiketten grundig hver gang de handler - selv om de har kjøpt en vare før, fordi produsentens oppskrift kan endre seg.18
Vanlige spørsmål om fast føde
Har spedbarn og barn med KMPA større risiko for å utvikle spiseproblemer?
Ja, atferdsmessige spiseproblemer er vanligere hos spedbarn og unge barn med diagnosen KMPA, trolig på grunn av frykt for reaksjoner (spesielt ved alvorlig KMPA).19
Bør man pause introduksjon av fast føde om barnet er sykt?
Ved sykdom oppfordrer helsepersonell vanligvis til at barnet får sin favorittmat samt små måltider, men fast føde skal ikke stanses. Videre, under sykdom bør man oppmuntre til å drikke ekstra væske, inkludert hyppigere amming eller hypoallergen spesialnæring(hos spedbarn som ikke får morsmelk).5
Trenger barn med KMPA ekstra vitaminer og mineraler?
Spedbarn og barn med KMPA, spesielt de med gastrointestinale symptomer, synes å ha en større risiko for mangler når de ikke konsumerer en hypoallergen spesialnæring.20 Mens ikke-beriket tillegsskost som er 100% plantebasert kanskje ikke gir nok mengder av visse viktige næringsstoffer (for eksempel jern, sink, vitamin B6 og kalsium).2,5 Bruk av berikede kornprodukter kan øke inntaket av disse næringsstoffene, som er spesielt viktig ved vegetariske og veganske dietter.
Eventuelle spesifikke behov for spedbarn/barn som får vegansk eller vegetarisk kosthold?
Spedbarn og barn med KMPA som ikke blir ammet bør få en hypoallergen spesialnæring, som er ernæringsmessig komplett. Vegansk kosthold krever tilsyn med kostholdet - og for de som følger en vegansk eller vegetarisk diett, bør man være nøye med å følge opp særlig vitamin B12 og vitamin D, jern, sink, folat, omega-3 fettsyrer (spesielt DHA), protein og kalsium, og sørge for tilstrekkelig energitilførsel.4,21
Referanser:
1). World Health Organisation (WHO). Complementary Feeding Report. 2002. https://www.who.int/publications/i/item/924154614X
2). Dewey K. 2003. PAN AMERICAN HEALTH ORGANIZATION WORLD HEALTH ORGANIZATION. ISBN 92 75 12460 4
3). European Food Safety Authority (EFSA). EFSA Journal. 2009;7(12):1423.
4). Fewtrell M, et al. ESPGHAN. Committee on Nutrition. JPGN. 2017;64(1):119–132.
5). World Health Organization (WHO). 2009. Online:
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK148957/
6). Greer FR, et al. Pediatrics. 2019;143(4):e20190281.
7). BSACI & BDA guidelines for Health Care Professionals. 2018. Online: https://www.bsaci.org/wp-content/uploads/2020/02/pdf_Early-feeding-guidance-for-HCPs-2.pdf
8). ASCIA 2020. ASCIA 2020 Guidelines_Infant_Feeding_and_Allergy_Prevention_2020.pdf
9). Kvammen JA, et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2018;66(5):831-837.
10). Foong Ru-Xin, et al. World Allergy Organ J. 2017;10(1):4.
11). Christie L, et al. J Am Diet Assoc 2002;102:1648–1651.
12). Thomassen RA, et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2017 May;64(5):806-811.
13). National Allergy Strategy (Australia) 2018. Online: https://preventallergies.org.au/introducing-solid-foods/babies-with-existing-allergy-of-family-history/.
14). Ruel MT. Int Food Policy Res Inst. 2003;24(2):231-2.
15). Venter C, et al. EAACI position paper. Allergy. 2020;75(3):497-523.
16). Regulation (EU) No 1169/2011.
17). Wright K, et al. Curr Treat Options Allergy. 2022;9:375–393.
18). Anaphylaxis UK. 2019. FactSheet. https://www.anaphylaxis.org.uk/wp-content/uploads/2022/06/Milk-Allergy-2019.pdf
19). Food Allergy Canada. FAQ for families: 2019. Online: https://foodallergycanada.ca/wp-content/uploads/EarlyIntro_Web.pdf
20). Meyer R, et al. Clin Transl Allergy. 2014 Oct 3;4(1):31.
21). Baldassarre ME, et al. Int J Environ Res Public Health. 2020 Jul 5;17(13):4835.