Kolikk

Colic

Kolikk er en lidelse som kjennetegnes av overdreven, ofte utrøstelig gråt hos babyer, vanligvis i de første par uker til månedene av livet.1,2

Imidlertid vil flertallet av spedbarn med kolikk ha spontan symptombedring innen 3 måneders alder.3

Spedbarnskolikk er en vanlig lidelse (17-25 % hos spedbarn ≤ 6 uker gamle4), og årsak til rundt 20 % av barnelegebesøk i løpet av de første ukene av livet 1.5

En vanlig definisjon på kolikk er når en ellers frisk baby gråter i mer enn 3 timer per dag, mer enn 3 dager per uke1,6 og i mer enn 3 uker7 [Wessels regel 3].8

Kolikk & KMPA

Hva forårsaker kolikk hos spedbarn?

Eksperter tror at årsakene til overdreven spedbarnsgråt eller infantil kolikk kan være multifaktoriell. En hypotese er at kolikk skyldes et umodent førdøyelses- og/eller nervesystem under utvikling.1,9

Det er også noe forsking som knytter kolikk med tarmbetennelse. I en studie av Rhoads et al (2019) rapporterte de at kolikk hos spedbarn var sterkt knyttet til tarmbetennelse og dysbiose, med færre bifidobakterier.10

Det kan også være forårsaket av sykdommer, slik som refluks eller KMPA. En underliggende sykdom er imidlertid sjeldent årsaken til utrøstelig gråt/infantil kolikk alene (kun sett hos mindre enn 5 % av spedbarna).1,7

Å gråte regnes som en vanlig, akseptert del av et barns utvikling, og bør skilles klart fra utrøstelig gråt eller infantil kolikk.

kan det være et symptom på kumelkproteinallergi?

Kolikk hos spedbarn er påvist å ha sammenheng med inntak av kumelkprotein 11 og anses som et potensielt symptom på KMPA hos både barn som får morsmelkerstatning 12-14 og ammede spedbarn.11,15

Når man vurderer diagnosenKMPA, er det viktig å merke seg at flertallet av disse spedbarna har minst to symptomer som påvirker minst to ulike organsystemer.16-18

Derfor vurderes det enkelte barnet samt omfanget av deres symptomer. Dette kan gjøres ved hjelp av et bevissgjæringsverktøy som for eksempel Cow’s Milk Related Symptom Score (CoMiSS™), som hjelper deg med å avgjøre om KMPA kan være årsaken.19,20

Referanser:

1). Zeevenhooven J, et al. Pediatr Gastroenterol Hepatol Nutr. 2017 Mar;20(1):1-13.
2). Sung V. Aust Prescr. 2018 Aug;41(4):105-110.
3). Savino F, et al. Ital J Pediatr. 2014;40:53.
4). Koppen IJ. 5th NNI European meeitng. 2018.
5). Banks JB, et al. Colic. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing. 2023 Jan.
6). Zeifman DM, St James-Roberts I.Curr Opin Psychol. 2017 Jun;15:149-154.
7). Roberts DM, et al. Am Fam Physician. 2004;70(4):735-40.
8). Wessel MA, et al. Pediatrics. 1954 Nov;14(5):421-35.
9). Hjern A, et al. Acta Paediatr. 2020; 109: 1733– 1744.
10). Rhoads JM, et al. J Pediatr. 2018;203:55-61.e3.
11). Jakobsson I & Lindberg T. Acta Paediatr Scand. 1979;68(6):853-9.
12). Savilahti E. Allergy. 1981 Feb;36(2):73-88.
13). Lothe L, et al. Pediatrics. 1982;70(1):7-10.
14). Lothe L & Lindberg T. Pediatrics. 1989 Feb;83(2):262-6. Erratum in: Pediatrics. 1989;84(1):17.
15). Jakobsson I & Lindberg T. Pediatrics. 1983;71(2):268-71.
16). Lifschitz C & Szajewska H. Eur J Pediatr. 2015;174:141-50.
17). Høst A & Halken S. Allergy. 1990;45(8):587-96.
18). Høst A. Pediatr Allergy Immunol. 1994;5(5 Suppl):1-36.
19). Vandenplas Y, et al. Acta Paediatr. 2015;104(4):334-9.
20). Vandenplas Y, et al.The 2022 Update. Nutrients. 2022;14(13):2682.
21) Vandenplas Y, et al. An ESPGHAN position paper. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2023 Jul 26.